Materialet avgjør mer enn prisen
En panne kjøpt til feil koketopp, eller til feil type matlaging, er et dårlig kjøp uansett hvor lite eller mye den kostet. Før du sammenligner sett etter størrelse eller hva som følger med, er det lurt å vite hva materialet i bunnen faktisk avgjør: om pannen varmes jevnt, hvordan den tåler brå temperaturendringer, og om den i det hele tatt fungerer på koketoppen den skal brukes på. En rabattkode eller kupongkode er verdt å bruke når dette valget er tatt, ikke før. Rabatt på feil panne gir deg fortsatt feil panne.
Passer den til induksjon? Magnettesten
En induksjonstopp varmer kokekaret direkte gjennom et magnetfelt. Det betyr at bunnen på pannen må være ferromagnetisk, altså reagere på en magnet, for at platetoppen i det hele tatt skal kunne varme den. Rent aluminium, kobber og det meste av kokekar i glass eller keramikk er ikke ferromagnetisk og fungerer ikke på induksjon, med mindre det er laget med en ferromagnetisk plate festet i bunnen. En enkel måte å sjekke dette på før du kjøper, er magnettesten: en vanlig kjøleskapsmagnet som holdes mot bunnen av pannen, skal sitte godt fast. Sitter den ikke, eller bare svakt, vil pannen neppe varmes ordentlig på induksjon, uansett hva annonsen sier. Produktannonser har som regel også et induksjonssymbol, et ikon formet som en spiral, på bunnen av selve pannen eller i spesifikasjonene. Sjekk dette uttrykkelig i stedet for å gå ut fra at det holder at pannen beskrives som rustfritt stål, for ikke alt rustfritt stål er magnetisk.
Materialene sammenlignet
- Rustfritt stål: slitesterkt og motstandsdyktig mot korrosjon, men i den vanligste formen ikke magnetisk. Kokekar som beskrives som egnet for induksjon, har normalt en bunn av magnetisk rustfritt stål eller en innkapslet stålbunn lagt over aluminium eller kobber for jevn varmefordeling.
- Støpejern: tungt, holder godt på varmen og fungerer på induksjon fordi jern er naturlig magnetisk. Ubehandlet støpejern må innbrennes og stelles jevnlig for å unngå rust. Emaljert støpejern slipper det vedlikeholdet, men er enda tyngre og kan skalle hvis det mistes i gulvet.
- Med slippbelegg: vanligvis en bunn av aluminium eller stål med et belegg som gjør at maten slipper og pannen er lett å rengjøre. Fungerer bare på induksjon hvis metallet under belegget er magnetisk, så det er ikke belegget som avgjør.
- Aluminium og kobber: utmerkede og raske varmeledere som gir jevn steking, men ingen av dem er magnetiske alene. Panner i rent aluminium eller kobber må derfor ha en påfestet stålbunn for å fungere på induksjon.
- Glass og keramikk: egnet i ovn og på enkelte typer koketopper, men sjelden på induksjon, med mindre en metallskive for induksjon er bygget inn i bunnen.
Slippbelegg og hva merkingen betyr
De fleste panner med slippbelegg som selges i dag, har enten et PTFE-basert eller et keramikkbasert belegg. Den gamle bekymringen for PFOA, et kjemikalie som tidligere ble brukt i produksjonen av enkelte belegg, er mindre aktuell enn før, fordi PFOA ble faset ut av produksjonen av kokekar i EU, Storbritannia og USA gjennom regelverk og avtaler i bransjen for en del år siden. Kokekar som selges nå, merkes derfor rutinemessig som PFOA-frie. Det som er mer nyttig å sjekke, er belegget oppgitte maksimumstemperatur og produsentens råd om bruk av redskaper i metall. Riper forkorter levetiden til et belegg uansett hvilken kjemisk familie det tilhører.
Kort om regler for kontakt med mat
I EU må materialer som kommer i kontakt med mat, også kokekar, oppfylle krav som begrenser hvor mye av ulike stoffer som kan vandre over i maten ved normal bruk. Det gjelder metaller, belegg og all glasur på glass og keramikk. Norge er ikke EU-medlem, men følger disse reglene gjennom EØS-avtalen, og Storbritannia har lignende krav. I USA stiller myndighetene tilsvarende krav til stoffer som kommer i kontakt med mat. Disse reglene ligger i bakgrunnen for enhver seriøs annonse og er ikke noe du som kjøper trenger å kontrollere vare for vare. Men de er grunnen til at det er lurt å holde seg unna kokekar helt uten merke og uten testing fra en uklar kilde, særlig glasert keramikk, der overføring av bly og kadmium historisk har vært den konkrete bekymringen.
Se etter en kode når settet er valgt
Når bunnmaterialet og kompatibiliteten med koketoppen er avklart, er det et fornuftig siste steg å sammenligne forhandlere og sjekke om det finnes en gyldig rabattkode. Vi sjekker koder hos et stort antall butikker i mange land flere ganger daglig, og du trenger verken konto eller informasjonskapsler for å se dem. Aktuelle tilbud fra butikker med kjøkkenutstyr finner du under Hjem og hage for britiske butikker, eller i den tilsvarende amerikanske kategorien for amerikanske forhandlere.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan kan jeg vite om en panne fungerer på induksjonstoppen min før den kommer?
Se etter induksjonssymbolet i annonsen, og hvis du er usikker, sjekk hvilket bunnmateriale som er oppgitt i spesifikasjonene og om en magnet ville sittet godt fast på det. Er materialet magnetisk, er det et pålitelig tegn. At det står rustfritt stål, er ikke nok, siden bare noen typer er magnetiske.
Er emaljert støpejern bedre enn ubehandlet støpejern?
Ingen av dem er bare bedre, de passer til ulike vaner. Emaljert støpejern slipper innbrenning og rustfare, men er tyngre og kan skalle. Ubehandlet støpejern tåler støt bedre og bygger opp en naturlig slippflate med bruk, men må tørkes og oljes innimellom for å unngå rust.
Betyr PFOA-fri at en panne med slippbelegg tåler å bli overopphetet?
Nei. PFOA-fri viser til et kjemikalie fra produksjonen som er faset ut, ikke til hvor mye varme belegget tåler. Slippbelegg har fortsatt en anbefalt maksimumstemperatur, og å overopphete en tom panne med slippbelegg kan skade belegget uansett hvilken kjemisk familie det tilhører.
Hvorfor fungerer kobberkjeler noen ganger ikke på induksjon, selv om de leder varme så godt?
Kobber leder varme effektivt, men er ikke ferromagnetisk, så en induksjonstopp kan ikke skape varme direkte i det. Kobberkjeler som markedsføres for induksjon, har derfor et lag av rustfritt stål eller et annet magnetisk materiale festet i bunnen.
