Den første kalde uken i november kommer, og den gamle jakken holder deg ikke lenger varm. Skal du da kjøpe en vinterjakke i en fart, møter du begreper som fyllkraft, spenst, cuin, vannsøyle og syntetisk isolasjon. De fleste tilbudene ser ganske like ut på bildene. Men det er ikke utseendet som holder deg varm, det er fyllet og hvor godt jakken stenger ute vind og væte.

Hvilken jakke som passer, avhenger mye av hvordan du bruker den. Går du ti minutter til bussen eller toget om morgenen, trenger du noe annet enn den som går lange turer i sludd i helgene. Denne artikkelen hjelper deg å forstå opplysningene i nettbutikken.

Dun eller syntetisk: den grunnleggende forskjellen

Dun er det fine underfjærkledet til gjess eller ender. Det holder på svært mye luft og varmer derfor godt i forhold til vekten. En god dunjakke kan presses sammen til en liten pakke og spretter opp igjen etterpå. Svakheten er fuktighet. Blir dunet gjennomvått, faller det sammen og mister en stor del av varmen.

En jakke med syntetisk fyll er fylt med polyesterfibre. Den varmer litt mindre ved samme vekt og kan ikke pakkes like lite. Til gjengjeld beholder den en god del av isolasjonen også når den er fuktig, og den tørker raskere. Dessuten er den som regel enklere å vaske og billigere. I rått og kaldt vær, og for folk som beveger seg mye og svetter underveis, er syntetisk fyll ofte det mest praktiske valget.

Fyllkraft i dunjakker: hva tallet betyr

Fyllkraften, også kalt spenst, viser hvor mye plass en bestemt mengde dun tar. Den oppgis som regel i cuin, altså kubikktommer per unse. Jo høyere verdi, desto mer luft holder dunet på, og desto bedre varmer det i forhold til vekten. Verdier rundt 600 cuin regnes som bra, fra rundt 700 cuin snakker man om dun av høy kvalitet, og svært lette spesialjakker ligger enda høyere.

Fyllkraften alene sier likevel ikke hvor varm en jakke er. Da teller det også hvor mye dun det er totalt. En jakke med 800 cuin og lite fyllvekt kan være kaldere enn en med 600 cuin og dobbelt så mye fyll. Se også på blandingsforholdet mellom dun og fjær, for eksempel 90 til 10. Jo mer fjær, desto tyngre og mindre luftig blir jakken. Seriøse tilbydere oppgir hvor dunet kommer fra, og om plukking av levende fugler er utelukket. Mangler slike opplysninger helt, bør du spørre.

Værbeskyttelse: ytterstoff og vannsøyle

Fyllet holder deg varm, ytterstoffet stenger ute vind og vann. Mange dunjakker har bare en vannavvisende overflate. Den tåler lett snø og kortvarig yr, men ikke vedvarende regn. Er du ofte ute i regnvær, trenger du en jakke med vanntett membran og tapede sømmer, eller du tar en regnjakke utenpå dunjakken.

For vanntette jakker står vannsøylen i millimeter i beskrivelsen. Jo høyere verdi, desto mer vanntrykk tåler stoffet. Like viktig er pusteevnen, slik at svette kan slippe ut. En helt tett jakke uten lufting blir fort en badstue når du går opp trapper.

På quiltede dunjakker lønner det seg å se på sømmene. Gjennomgående quiltesømmer er kuldebroer, fordi det nesten ikke ligger fyll der, og vinden kommer lettere gjennom. Jakker av høyere kvalitet til svært kalde dager har derfor kamre med stoffvegger eller forskjøvne sømmer. Til hverdagsbruk i byen holder en enkel quilting som regel, men til lange opphold ute i bitende kulde gjør den det neppe.

Passform og detaljer som teller i hverdagen

En vinterjakke bør gi litt plass til en tykk genser, men ikke være så vid at kald luft trekker inn. Ermene bør rekke over håndleddet også når du bøyer armene. Størrelsene på dunjakker varierer mye etter snittet. Les størrelsestabellen nøye i stedet for å stole på den størrelsen du pleier å bruke. Mer om dette forklarer artikkelen Kjøpe klær på nett: størrelser og passform.

• En hette som kan strammes godt til og ikke tar bort utsikten når du snur hodet.
• Mansjetter på ermene og en hakebeskyttelse ved glidelåsen.
• En lengde som passer bruken: Korte jakker er mer praktiske på sykkel, lange varmer bedre når du venter på holdeplassen.

Regneeksempel: pris per bruksdag

Si at du bruker vinterjakken 80 dager i året. En billig jakke til 90 euro er utslitt etter to vintre, fyllet klumper seg, og glidelåsen henger seg opp. Det blir 160 bruksdager og omtrent 56 cent per dag. En jakke av bedre kvalitet til 240 euro holder for eksempel i seks vintre. Det gir 480 bruksdager og nøyaktig 50 cent per dag.

Kjøper du den dyrere jakken på salg med 30 prosent rabatt, betaler du 168 euro og havner på 35 cent per dag. Vinterjakker er ofte satt ned fra januar, men da er utvalget av størrelser mindre. Mer om dette leser du i Januarsalg og sesongsalg. Ved rabatter bør du se etter den laveste prisen de siste 30 dagene, som forhandlere etter EU-reglene må oppgi. Norge og andre land utenfor EU har egne regler for hvordan førpriser skal vises. Aktuelle koder finner du under Rabattkoder.

Bestille og sende tilbake

Prøv jakken hjemme med den genseren du faktisk bruker om vinteren. La lappene sitte på til du er sikker. Etter EU-reglene har du 14 dagers angrerett ved netthandel, mens Norge og andre land utenfor EU har egne regler, så sjekk hva som gjelder der du bor. Bestiller du flere størrelser for å beholde én, bør du kjenne returkostnadene på forhånd. Tips om dette finner du i Handle mer bærekraftig: unngå returer.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange cuin bør en god dunjakke ha?

Verdier rundt 600 cuin er bra til hverdagsbruk, og fra rundt 700 cuin regnes dunet som av høy kvalitet. Hvor varm jakken er, avhenger likevel også av fyllvekten.

Er en jakke med syntetisk fyll dårligere enn dun?

Ikke dårligere, bare annerledes. Den tåler fuktighet bedre og er enklere å stelle, men er tyngre og kan ikke pakkes like lite.

Kan man vaske en dunjakke?

Som regel ja, med vaskemiddel for dun og et skånsomt program. Det viktigste er grundig tørking, gjerne i tørketrommel med noen tørkeballer. Det som står på vaskelappen, går foran.

Når er det best å kjøpe vinterjakke?

Prismessig ofte i januar og februar, når sesongen går mot slutten. Trenger du en bestemt størrelse, er utvalget likevel større om høsten.